hvordan videregående har forandret meg

Publisert: 07.okt.2011 @ 00:00 // Vgs // 0 kommentarer

Det har vist seg at videregående har forandret meg mye, både på godt og vondt. Dette er noe som har veldig mange forskjellige grunner, og jeg kommer ikke til å trekke frem alle. Grunnen til at jeg velger å skrive om det, er fordi jeg tror det kanskje kan bli bedre for meg. 

Jeg startet på helse og sosial høsten 2010, og var veldig klar for et nytt liv. Jeg var stor jente og bodde for meg selv på hybel. I starten tenkte jeg at det gikk overraskende bra, det gjorde det jo. Det var et nytt liv, ny skole, nye mennesker, ny start, ja, dere vet. Det gikk jo strålende, livet var perfekt ... i en mnd. Hybellivet viste seg å bli tøft, jeg ble rett og slett syk. Jeg var veldig mye syk, jeg hadde rundt 6 dagers fravær etter de 2 første mnd, det er mye. Men, jeg skulle klare det og tvinget meg selv til å bo på hybel lenger. Jeg bodde på hybel frem til desember. Etter desember var det slutt, alt gikk mot meg. Jeg var inn og ut hos legen, fikk prøvd masse medisiner, men var heller lite som faktisk funket.

Sykdomsfraværet mitt ble heller ikke bedre når varselbrev på varselbrev om fare for ikke å få standpunkt karakter kom i posten. Det gjør et eller annet med det psykiske. Samtidig var det mye mas på skolen, om at jeg måtte bli flinkere til å dra meg opp og på skolen om morran. Halloen, det var ikke orket det sto på, jeg var syk. Noen lærere kan umulig vite hva det vil si å ha migrene, det er ikke som vanlig vondt i hodet, for å si det pent! Har man migrene, kan man være sengeliggende en dag, noen ligger i mange dager. Man orker ikke lys, høye lyder eller tanken på mat. Maten kommer garantert opp igjen. Men jeg måtte bare lære meg selv å ikke høre på all møkka lærerene prøvde å dytte inn i øra og videre inn i hjernen min. Dette sleit også veldig på det psykiske. 

Jeg skjønte etterhver at det beste var å lukke øra, og svare noe helt borti hamp og staur. Jeg brukte fryktelig mye energi på å være irritert på skolen, og jeg var veldig sliten på slutten av året. Jeg hadde ikke igjen motivasjon, og vurderte å trekke meg når det var 2mnd igjen av skoleåret. Men jeg fullførte.

Tankene var mange, når jeg etter 7 legetimer fikk en legeærklæring på problemet, og skolen godtok den. På slutten av året fikk jeg beskje om at bare 5 dager av mine 32 dager ble godkjent fravær. Det var de 5 dagene legen hadde skrevet legeærklæring på. Hva var vel da vitsen med legeærklæringen?? Jeg ble frustrert, irritert og deprimert. Man jobber hardt for noe, og får mye fravær for noe, men det går ikke igjennom, hva er da vitsen? Men jeg kom meg igjennom det også, og avsluttet skoleåret med et snitt på 2,4. Ikke stolt av den. 

Nytt mot tenkte jeg at jeg kom til å få når jeg skulle inn på barn og ungdom. Men så kom beskjeden om at jeg ikke kom inn der heller, og måtte derfor gå helsefagarbeidern. Jaja, hvorfor ikke? Sikkert verdt et forsøk. Og jeg har absolutt gitt det et forsøk, men det er ikke noe jeg ønsker å jobbe med, det er ikke der jeg vil være om 10år. Derfor gjør jeg det nå offesielt, jeg har sluttet på helsefagarbeidern. Jeg er ferdig med faget. Jeg har rett og slett droppet ut av videregående skole. Men samtidig er jeg ikke helt ute, jeg skal være deltid på skolen og fullføre fellesfagene. Det vil altså si, skole mandag og fredag. Tirsdag, onsdag og torsdag er jeg så heldig å ha fått praksis plass hos en fotterapeut, riktignok bare de dagene hun vil ha meg inn, men dette passer meg ypperlig! :-) Det blir nok noe av meg også, skal du se!  

Skolen har forandret meg på både godt og vondt. Etter 1vgs lærte jeg mye om meg selv, og måter å takle situasjoner på. Selv om jeg tror lærerene sitter igjen med følelsen av at jeg er agresiv og ikke interressert, vil jeg nok tro de tar feil. Jeg reagerer nok først med et sinne, høy stemme og et tomat ansikt, men pleier å ordne seg. Dette er ingen god side, men så mye motgang jeg har hatt der, har det blitt en dårlig side av meg. En god ting, er at jeg har lært mye om meg selv og jeg velger selv å tro at jeg er mer "voksen"..
Men jeg mener nok desverre også at mange lærere er dårlig på å takle elevenes reaksjon på ting, og mange er veldig dårlig på å legge frem ting sånn at elever skjønner hva de mener. Dropp de vanskelige orda'a! :-)  

Kan hende jeg skriver mer om dette senere. Men nå er innlegget langt nok. Blir desverre ikke noe bilde !! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits