marion, halling med kamera

tusen tanker og følelser

Publisert: 07.aug.2011 @ 22:37 // marion, halling med kamera // 0 kommentarer



Jeg vet ikke hvordan det skal forklares sånn at noen skjønner. I hodet mitt er det nemlig kaos, og jeg skjønner ikke sånn kjempe mye selv. Hva skal jeg gjøre? Det er vel kanskje spørsmålet som går om og om igjen i hodet mitt. Jeg kjenner for tiden en ekstrem lukt av biff og løk. Potetgullet altså. Det forvirrer meg egentlig enda mer, men greit nok. 
Jeg var her om dagen lykkelig, fordi jeg har gått fra å være nr. 6 på ventelisten til bua (barn og ungdomsarbeider), til å bli nr. 2. Jeg er fortsatt lykkelig og kjenner at jeg har enda mer lyst til å gå der. Jeg har ikke lyst til å forlate den herlige gjengen jeg har blitt kjent med. Og det hjelper ikke så mye når folk sier "Et år til med deg hadde vært awesome!". Det var forresten min kjære Marius som sa det. Ååh, jeg digger han!
Men jeg spør, hvor stor er sjansen for at 2 stykker ikke møter første skoledag, eller at 2 stykker trekker seg fra linjen? Den sjansen er nok ikke så stor. Men jeg håper, og jeg håper enda mer. Jeg skal møte på skolen første skoledag, og jeg skal gå opp når jeg blir ropt opp til helsefagarbeider klassen. Men videre enn det, skal jeg ikke. Jeg er nødt for å snakke med rådgiveren. Jeg kan ikke tvinge meg igjennom et år som helsefagarbeider, jeg vet med meg selv at jeg kommer til å skulke de dagene det er praksis, og jeg kommer derfor ikke til å få året mitt fullført. Kanskje jeg skal gå der frem til høstferien og se om jeg kommer inn på bua? Det er så mange spørsmål. Og hvordan vil egentlig kroppen oppføre seg når jeg er tilbake på skolebenken? Vil jeg fremdeles være like mye syk? Må jeg igjen jobbe ræva av meg for å få en legeærklæring, men ikke få mer enn 5 dager godkjent, fordi legeærklæringen ikke innholder spesifike dager? Hva skjer egentlig videre? Jeg skjønner at jeg må ta tiden til hjelp. Det er 11dager til skolestart, så jeg må jo bare holde ut! 
 

jeg...

Publisert: 05.aug.2011 @ 16:42 // marion, halling med kamera // 0 kommentarer
  • Jeg spiser ikke annen fisk enn fjell ørret
  • Jeg spiser aldri, og da mener jeg aldri, det første laget på en ny hvit ost. Det smaker plastikk.
  • Jeg har bare vært i et seriøst forhold i løpet av mitt liv. Han var utro, og hadde det sikkert veldig fint med seg selv ellers.
  • Jeg stoler sjeldent på folk. 
  • Jeg har 18 søskenbarn, hvor bare 3 av dem er gutter, resten er jenter.
  • Jeg er den minste på pappa sin side, de neste er 19 og 23 (tror jeg). De fleste søskenbarna mine er voksene og har fått barn selv. 
  • Jeg kan ikke navnet på alle søskenbarna mine, og har heller ikke møtt alle sammen.
  • Jeg har en halvbror som jeg ikke aner hvem er. Har bare sett bilde av han fra han var liten, og vet hva han heter til fornavn, men aner ikke etternavnet. Jeg har heller ikke noe ønske om å finne han.
  • Jeg sover fremdeles med bamse, får ikke sove hvis jeg ikke har bamsen. 
  • Jeg har scene skrekk.
  • Jeg hater høyder, men å stå på kanten av Vøringsfossen var helt greit.
  • Jeg elsker norsk musikk. Norsk morsom musikk. Gunslingers, Kruttrøyk, Vassendgutane, Hellbillies, Plumbo, Luxus Leverpostei, Too Far Gone, Sie Gubba, Tønes, Vinskvetten osv...
  • Jeg drikker ikke alkohol.
  • Jeg liker ikke fulle mennesker, jeg er redd dem på et vis. 
  • Jeg elsker Kristian Valen. Alle ska få! 
  • Jeg klarer ikke ha korte negler på henda. Da føler jeg meg litt handicapet.
  • Jeg hater store mengder av folk. 
  • Jeg har en syk fantasi, men bruker den sjeldent til noe fornuftig.



Hmm, så rar jeg er! :-)
Har du noen "jeg..." du vil dele?  

Marion, bare Marion

Publisert: 03.okt.2010 @ 13:49 // marion, halling med kamera // 0 kommentarer

Hei og velkommen til min blogg. Mitt navn er Marion Glimsdal. Jeg er ei 17år gammel jente fra ei lita bygd litt utenfor Geilo. Ja, for alle vet jo hvor Geilo er. Geilo, ski/snowboard stedet, vet dere. Egentlig er det det samme hvor Geilo er, søk det opp om du plutselig skulle bli usikker. Jeg er født og oppvokst i denne lille søte bygda hvor det er kamp om det er best og bo i nord eller sør delen av bygda. Ja, det forklarer egentlig hvor liten bygda er. Jeg er den eneste jenta på 17år her, og det forklarer egentlig enda mer. 


Jeg kom til verden 19 Februar 1994. Fra dag en har jeg vært blid og fornøyd, men alltid hatt perioder hvor ingenting stemmer. Som person er jeg omsorgsfull, rettferdig, hjelpsom, av og til på bærtur og kan være morsom. Er veldig glad i hobbyen min, som er fotografering og redigering. Har eid et Nikon D60, men eier nå et Nikon D5100. Har en standar linse (18-55mm) og en tele-macro (70-300mm). Elsker musikk, klarer meg ikke uten musikk. Hører på det meste, men er veldig glad i techno. Musikk med bass er livet. Det kommer selvsagt litt an på dagen også. Noen dager er Metallica det beste, andre dager er rolige sanger det beste. På en god dag, funker alt. 

Familien min er alt. Broren min er verdens beste. Han er ikke bare verdens beste bror, men han er verdens beste venn også. Jeg vet at jeg alltid kan komme til han om det er noe, og jeg stoler 110% på han. Mamma og pappa er de beste foreldrene og jeg er evig glad i dem. Vi er tilsammen 18 søskenbarn, om jeg ikke tar helt feil. Pappa har 6 søsken, det er derfor på den siden familien er størst. Mamma har en bror og en halv søster. På mammas side har jeg 3 søskenbarn og det er også de 3 som er nærmest. På pappas side er jeg minst. Resten av ungene på pappas side, er mellom 19 og 45 et sted. Hvor mange tanter, onkler, filletanter og filleonkler jeg har, har jeg ingen telling på. 

Jeg har fullført 1-10. klasse, 1.vgs og begynt på 2.vgs. 1.året på vgs gikk jeg Helse og sosial, og har noen uker på helsefagarbeidern. Helsefagarbeidern var ikke noe for meg, så nå er jeg bare deltid på skolen for å fullføre fellefagene. Leter etter et sted å ha praksis om fotpleier. Jeg håper på å bli fotpleier i fremtiden. Hva som egentlig skjer på den fronten, vil tiden vise. 
Skolen har hele veien vist seg å være et ork, mye på grunn av de problemene jeg er så "heldig" å ha fått. Lese og skrive vansker er ikke det beste man kan ha, når det kommer til skole. Men for all del, jeg har overlevd. :-)

Jeg blogger om det som faller meg inn. Men blogger aldri om mote eller sminke tips. Jeg tror ikke jeg er den rosa-bloggern. Jeg er ikke helt der. Jeg er mer glad i fart og spenning, enn sminke og mote.
Noe du lurer på? Spør!  

hits